Rallarvegen 2008

Dag 1.


Dag 1 syklet vi fra Haugastøl til Vatnahalsen hotel. Vi startet fra Haugastøl ca. klokka 11:30. Haugatøl ligger på 1000 meter, vårt første mål var Finse på 1222 meter. På vei mot Finse kom vi over et hus hvor to unge søstre serverte hjemmelagede vafler, og her tok vi vår første pust i bakken. Jentene kunne fortelle oss at herfra ble veien i dårligere og dårligere forfatning.

Vi nådde Finse rundt 15:30. Der tok vi en pust i bakken og kjøpte litt drikke og proviant.

Herfra og opp til 1300-og-ettellerannet meter var det ganske tungt, vi hadde begynt å kjenne det i rygg og nakke, men derfra gikk det mest nedover og kilometerne raste på.

Litt før klokka seks trillet vi inn på Seltuft. Her hadde de en koselig kafe hvor de serverte Beta-suppe og rømmegrøt. Desverre ble vi fristet og gikk for rømmegrøten. De siste fire kilometerne herfra til Vatnahalsen var tunge med all den rømmegrøten i magen... Det var deilig å trille inn på tunet til Vatnahalsen klokka 18:30... 45 minutter før middagen ble servert.

Dag 2.


Første dag var været fantastisk, andre dag våknet vi av at regnet pisket på hotellvinduet. Etter en god frokost satt vi oss på sykkelsetet retning Flåm klokka 08:30. Det er litt over to mil til Flåm, hvor den første mila er en nedstigning på over 800 meter. Det er en imponerende, men skummel og steinete sikksakk sti nedover. Så er Rallarvegen slutt.

Etter en drøy mil på landeveien er vi fremme ved Flåm. Vi brukte ca. 1,5 timer ned hit, og etter en pause ventet ferga til Gudvagnen.

Fra Gudvangen var det sykling langs riksveien til Voss, ca. 45 kilometer, hvor toget hjem ventet...

Hva gikk galt?

Underveis fra Gudvangen gikk det fryktelig galt... etter ca 15 kilometer møtte vi på tunneller. Selvfølgelig kunne vi ikke sykle igjennom disse, så eneste alternativ var den gamle postveien mellom Bergen og Christiania, kalt Stalheimskleiva. Dette er en av de bratteste veiene i Norge, den er nesten to kilometer lang opp, med en stigning på 258 meter og 14 svinger.
stalheimskleiva


Her møtte Atle og Gaute veggen fullstendig. Vi ble nødt til å trille syklene opp, og vi brukte over en time på disse to kilometerene. Når vi kom ned fra toppen og møtte riksveien igjen, skjønte vi at vi på denne timen kun hadde kommet ca. én kilometer nærmere Voss, det begynte å regne og blåse kraftig og vi skjønte at vi aldri ville rekke toget kl. 17:10.

Etter en halvtime kom vi til en Joker butikk (husker ikke hva det het der), og spurte innehaveren om han kunne skaffe oss en stor taxi eller lignende... han ordnet noe enda bedre. Han fikk en bekjent til å kjøre oss, og dro til en nabo for å låne sykkelstativ.

Det føltes litt som om vi var med på 71 Grader Nord der vi lempet bagasjen vår inn i bilen til en utrolig hyggelig kar og kjørte av gårde. Vi var fremme i Voss kl. 16:30, førti minutter før toget vårt skulle gå. Vi hadde aldri klart å rekke toget hvis ikke det hadde vært for disse to utrolig imøtekommende karene, vi skylder dem en stor takk!

Hva ville vi gjort annerledes?


Vi kunne godt tenkt oss å tatt turen en gang til, men da droppet den siste etappen med ferge.

Vi ville tatt det mer med ro den første dagen og overnattet på Finse. Der var det veldig koselig, og både turisthytta og hotellet hadde vært greie overnattingsalternativer. Så ville vi syklet til Vatnahalsen dag to og overnattet der, før vi hadde levert syklene på Flåm, tatt Flåmsbanen og vanlig tog hjem igjen.